Det finnes ingen piller, eller andre medisiner som kurerer indre uro, eller mental ubalanse. Noen symptomer kan nok dempes med lykkepiller, men selve jobben med å finne tilbake til harmoni og et liv i balanse er betydelig lenger enn det. Og siden dette ikke på noen måte er noen eksakt vitenskap så er det veldig mange forskjellige meninger, om hvilke metoder, verktøy, eller teorier som virker best. Psykologer og psykiatere vil ganske sikkert mene at de har de beste svarene på hva det er som hjelper, men samtidig er det ingen hemmelighet at det er mange som stiller seg tvilende til hva de kan utrette også. De fleste er nok enige i at uansett hvilken vei man velger, hvilken bok man velger å lese, eller hvilken terapeut man velger å lytte til, så står og faller prosessen med at den det gjelder selv er villig til å erkjenne situasjon og identifisere de forholdene som skaper problemer for han eller henne.

Det har vært skrevet et utall med bøker om det å bli fortrolig med seg selv. For man kan utvilsomt gjennom lesning finne grep som åpner sider ved en selv som en ikke har sett så tydelig før. På samme måte som man kan oppdage grep som forløser energi og talenter som i sin tur kan gi svar på en masse ubesvarte spørsmål. Rett og slett ved at brikker faller på plass.

Mye slik litteratur er basert på egne erfaringer, annet på rene observasjoner og annet igjen bygger ikke på annet enn tro og overbevisning. Veldig sjelden er de forskningsbasert. I alle fall ikke slik en innenfor de mer «seriøse» vitenskapene definerer forskning. Derfor skal man ikke se bort fra et det finnes en god del sjarlataner ble forfattere av slik litteratur. På den annen side gjelder den gamle sannheten om at enhver er salig i sin tro, også på dette området.