En bakside av verferdsmedaljen

Det kan ikke være mye tvil om at den indre uro og ubalanse mange mennesker føler i dag er baksiden av den medaljen vi gjerne kaller velferdssamfunnet. Det lyder jo nesten paradoksalt, men likevel logisk. For velferdsstaten bygger på at alle er i arbeid, alle er med etter egen evne på å bidra til fellesskapet, alle er like mye verd. En konsekvens av det er vi alle legger forventninger på hverandre, om å dra vårt strå til velferdsstakken.

Et forventningspress som ikke føles tyngende så lenge man er i en posisjon der man faktisk har evne, viljen og kraften til å bidra. Men når man av en eller annen grunn ikke lenger klarer, eller orker, å henge med i karusellen, kan problemer oppstå på det mentale plan som kan bli veldig tyngende og vanskelige å kaste av seg på egen hånd. Når slike følelser melder seg hos en, så er det viktig at man så snart som mulig tar tak i dem.

Identifiser hvor skoen trykker6883502433_3268850c4d_b

Det gjøres best ved først og akseptere for seg selv at man er i en situasjon som man ikke trives i for deretter å gjøre en så oppriktig analyse som mulig av situasjonen og hvordan en har kommet opp i den. Er man heldige så ser man allerede på dette nivået hva som er årsaken. Da kan det være enkelt å finne veien ut. Noen vil kanskje komme til den innsikten at man har stilt for store krav til seg selv, påtatt seg for mange oppgaver, valgt feil jobb. For de aller flest er det nok ikke så lett å identifiser hva det er som mangler, eller hvor en gjør feil. Da er det heller ikke lett å finne løsningene, eller verktøyene som kan lede en i riktig retning. Til gjengjeld er det godt å vite at det finnes en masse mer eller mindre profesjonelle mennesker der ute, som står rede til å hjelpe.

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *